Kalkpuss og ytterbehandling av fasader på gamle bygårder!
Det utføres ofte feil på ytterbehandling av fasader med kalkpuss og særlig gjeldene var dette under “Byfornyelsestiden” på åttitallet.
Dette skyldes mangel på kunnskap om gårdens bygningsfysikk og elementær forståelse på årsakssammenheng på de oppståtte skader (det totale skadebildet) samt utførelsesfeil i hopetall. I tillegg ble det påført diff.sperre på innsiden og montering av gipsplater i leilighetene som medfører tette vegger, noe disse gårdene ikke er tiltenkt. Funksjonen med diffundering opphører og oppsamling av fukt/vann i konstruksjonen som et resultat, medfører muggsoppskader som igjen er nedbrytende over tid for bygningen og kan i tillegg fremkalle allergi og lungebesvær for beboere i slike leiligheter/boliger.
Feil bruk med sementbasert puss som utføres av “billig firmaer” uten kompetanse (murmester/malermester) om bygningsfysikk og hvor kjennskap til underlag/årsaksforhold er fraværende. Vi lever faktisk godt av denne type utførelser og “billigalternativer”. Ofte ser vi at gårdeier begynner å reagere først når murpuss begynner å falle ned og gyver løs med minimumsløsninger. Strakstiltak som er “vanlig” er å fremskaffe et firma som skraper/hugger ned små områder hvor det er falt ned puss og fyller pussjiktet med sementbasert mørtelbruk som ikke er tilpasset underlag og øvrige bygningselementer.Ved bruk av feil materialer som mørtelbruk og overflatebehandling (malingstype), oppstår det ofte etter kort tid riss og sprekkdannelser i puss/malingssjiktet som igjen opptrer som vanntransportører inn i bygningskonstruksjonen.
Kun en grundig analyse med prøvetaking av pussjiktet for å finne riktig tilpasset styrke på rep.mørtelen og at den er lik som mulig den eks. puss. Husk at den eks. pussen som har stått hele gårdens levetid, har bevist at den er den riktige mørteltype for denne bygningen.
Ofte må all maling fjernes for å avdekke skadeomfang, slik at skadet og svak puss kan fjernes. Slurves eller sløyfes det med malingsfjerningen forblir fasaden tett slik at den ikke diffunderer og akselerasjon av skader kommer hurtig i gang. Alle borettslag, sameiere og gårdeiere bør sjekke årlig den fysiske tilstanden på sine tak, tak/nedløpsrør og fasader. Denne kostnaden med årlig inspeksjon sparer man inn meget raskt.
Hvorfor brl., sameiere og gårdeiere avventer og utsetter i den lengste nødvendige rehabilitering har forundret meg mange ganger, og når de først handler, benytter de denne “billige” prismekanismen (spareformen) enda vi forklarer og dokumenterer årsakssammenhenger, grundig og nødvendig tiltak til utbedringer som må til for å oppnå fysisk samvirke av fasaden over tid. Noe som ofte kan medføre involvering av flere faggrupper.
Grundig og nødvendig omfang av oppussingen gir den beste totaløkonomi over tid og er vel dokumentert.
Derfor finnes det ingen rimelige løsninger på tiltak for å beskytte fasaden.
Og til slutt. Det er kun et titalls murmesterfirmaer og ca. 20-30 talls malermesterfirmaer i Oslo-området som i dag virkelig kan og har den nødvendige kompetanse og forståelse for bygningsfysikk og innsikt i årsakssammenhenger på skader oppstått på gamle bygårder.
